Kategoriarkiv: CO2

Akkumulert varmeenergi

Jordas klimasystemer har akkumulert energien tilsvarende Hiroshima-bomber siden 1998.

Da Hiroshima-bomben eksploderte, hadde den en eksplosjonsenergi på 6.3×1013 Joule. Siden 1998 har allerede klimaet vårt absorbert ekstra solenergi tilsvarende mer enn 2,5 milliarder sånne bomber, pga den økte mengden drivhusgasser i atmosfæren som menneskelig aktivitet og bruk av fossile brensler har bidratt med.

For hvert sekund som går, akkumuleres energien tilsvarende 4 ekstra Hiroshima-bomber. All denne ekstra energien fører til global oppvarming, issmelting og stadig mer ekstremt vær. Dette er ikke et skeptikerargument. Dette er fakta.

Dersom vi ikke er i stand til å finne en eller annen effektiv måte å fjerne CO2 fra atmosfæren på, vil CO2-konsentrasjonen i atmosfæren komme til å være forhøyet i hundrevis av år etter at vi helt har sluttet å slippe ut CO2. Jordens klimasystemer vil med andre ord fortsette å akkumulere varmeenergi lenge etter at vi helt har sluttet med å slippe ut CO2 fra fossile brensler.

Dersom det i det hele tatt er mulig å fjerne CO2 fra atmosfæren på en effektiv måte, vil prosessen etter all sannsynlighet være enormt energikrevende. Mye sannsynlig vil prosessen være så energikrevende at det ikke er praktisk gjennomførbart. Dette gjør at dersom vi ikke finner noen annen effektiv måte å kjøle ned planeten på, vil planeten fortsette å varmes opp i veldig lang tid framover. De nøyaktige konsekvensene av dette vet vi ikke, men vi vet at vi i tilfelle hittil bare har sett en liten forsmak på det som kommer til å komme i form av mer ekstremt vær, issmelting og havnivåstigning.

CO2-nivået i atmosfæren var mye høyere rundt 1820, 1855 og 1940, enn idag

CO2 i atmosfæren er blitt analysert siden 1812. 90 000 målinger, publisert i 135 arbeider mellom 1812 og 1961, viste varierende nivåer fra vel 300 ppm til tre topperr opp mot 440 ppm rundt 1820, 1855 og 194O. Det er betydelig høyere enn dagens nivå på 385 ppm. Målingene ble utført av fremragende forskere, hvorav noen Nobel-prisvinnere, og med metoder som til dels er mer nøyaktige enn dagens metode. Likevel har IPCC avvist disse målingene uten adekvat begrunnelse. I den nevnte perioden har de valgt å satse på målinger av borekjerner fra isbreer i Antarktis og på Grønland, til tross for at disse er vesentlig mer usikre. For målingene i is, som går 600 000 år tilbake, har IPCC systematisk valgt bort verdier mange ganger høyere enn dagens nivå. Publiserte verdier fra tiden før 1985 viste generelt høyere konsentrasjoner enn senere studier, og det er foretatt tidsjusteringer slik at det nå fremstår et historisk bakgrunnsnivå på 280ppm som stiger i en jevn, sammenhengende kurve til de verdier som moderne målinger har vist fra 1958.

Kilder: «Vitenskapen som forsvant» – artikkel i Samtiden 02/2009 av Ole Henrik Ellestad, «180 years of atmospheric CO2 gas analysis by chemical methods» av Ernst-Georg Beck

Mengden av CO2 i atmosfæren har ingen betydning for drivhuseffekten

CO2 er relativt jevnt fordelt i atmosfæren med små avvik pga. trykk og temperatur. Det smale absorpsjonsspekteret gjør imidlertid at effekten av CO2 er minimal.

Med 0,04% CO2 i atmosfæren vil utstrålt varme innenfor CO2-spekteret absorberes i de nederste 10 meter av luftlaget, og ingen varme i dette frekvensspekteret slipper ut i verdensrommet.

Hvis CO2-nivået ble doblet til 0,08%, ville absorpsjonslengden synke til 5 meter.

Hvis CO2-nivået ble halvert til 0,02%, ville absorpsjonslengden øke til 20 meter, men da ville all vegetasjon dø.

Mengden av CO2 i atmosfæren har således ingen betydning for drivhuseffekten. Innenfor sitt spektrum stopper CO2 all utstråling uansett konsentrasjonen.

Kilde: Klimaforedrag av Kjell Danielsen

Det er sola, gravitasjonen og jordrotasjonen som styrer klimaet – ikke CO2

Solflekker, jordrotasjonen, månens tyngdekraft, El Niño og øvrige periodiske fenomener kan forklare klimaendringer og tilhørende effekter ved naturlige mekanismer. CO2 har liten eller ingen virkning, og kan heller ikke forklare temperaturstigningen fra 1850 siden utslippene økte markant først etter 1945.

Kilde: Ole Henrik Ellestad (tidligere forskningsdirektør og prof. II, fysikalsk kjemi), Ole Humlum (prof. fysikalsk geografi, Universitetet i Oslo) og Jan-Erik Solheim (prof. emeritus, astrofysikk, Universitetet i Oslo)

Vanndamp dominerer drivhuseffekten

Bare 0,28% av drivhuseffekten skyldes menneskelig aktivitet dersom vanndamp tas med i beregningene – 5,53% skyldes menneskelig aktivitet dersom vanndamp ikke tas med.

Dette punktet er så viktig i debatten om global oppvarming at hvorvidt vanndamp tas med i analysen av jordens drivhusgasser utgjør forskjellen mellom å beskrive et signifikant menneskelig bidrag til drivhuseffekten, eller et neglisjerbart et.

Mennesker har ingen mulighet til å nevneverdig påvirke mengden av vanndamp i atmosfæren. Individer eller grupper som har som agenda å hevde at menneskene er ansvarlige for den globale oppvarmingen er derfor nødt til å overse drivhuseffekten fra vanndamp for å kunne hevde dette.

Kilde: Global Warming: A closer look at the numbers

CO2 har en levetid i atmosfæren på ca. 5 år, ikke 50-200 år som IPCC sier

Tom V. Segalstad har kalkulert levetiden til CO2 i atmosfæren og mengden av CO2 i atmosfæren som stammer fra fossile brensler, ved å studere massebalansen for de ulike karbonisotopene i atmosfærisk CO2. Utregningene viser at IPCC’s (Houghton et al., 1990) anslag om en levetid i atmosfæren for CO2 på 50-200 år er feil. Resultatene viser en levetid for CO2 i atmosfæren på ca. 5 år, noe som også er i overensstemmelse med en rekke C14-studier kompilert av Sundquist (1985) og kjemisk kinetikk (Stumm & Morgan, 1970).

Konsekvensene av dette er at den totale mengden av CO2 i atmosfæren som stammer fra bruk av fossile brensler og biogeniske utslipp er maksimalt ca. 4% eller 14 ppm, hvilket er altfor lite til å bidra nevneverdig til global oppvarming.

CO2 følger temperatur og ikke omvendt

Iskjerneprøver som viser sammenhengen mellom CO2 og temperatur flere hundre tusen år tilbake i tid gir inntrykk av at det er god korrelasjon mellom CO2 og temperaturen. Men studerer man dataene nøye ser man at temperaturen starter å stige først etter at CO2 har steget. Grunnen er at når det blir varmt slipper havene ut mer CO2, og når det blir kaldt tar havene til seg mer CO2. Dette viser at det er temperaturen som driver CO2, og ikke omvendt