Den varme perioden i middelalderen var like varm som idag

Tidlig i forrige årtusen hadde vi den varme perioden i middelalderen hvor temperaturene var høyere enn de er nå. Det vokste druer i Nord-England og vikingene dyrket korn på Grønland der det idag er permafrost. Dette tyder på at det ikke er noe unormalt med den oppvarmingen vi ser idag, og at den mest sannsynlig bare er en del av de naturlige sykler av oppvarming og nedkjøling som har foregått i millioner av år.

9 kommentarer til “Den varme perioden i middelalderen var like varm som idag

  1. Dette er et argument som man finner overalt på internett. Det er en gjenganger i bl.a. debattforumene til nettavisene.

    Argumentet finnes bl.a. her:
    http://www.projo.com/opinion/contributors/content/CT_singer26_03-26-07_Q94UG9G.183dd5f.html

    Thus the current warming is probably part of a natural cycle of climate warming and cooling that has been traced back almost a million years. It accounts for the Medieval Warm Period around 1100 A.D., when the Vikings settled Greenland and grew crops

  2. Dette er et argument som man finner overalt på internett. Det er en gjenganger i bl.a. debattforumene til nettavisene.

    Argumentet finnes bl.a. her:
    http://www.projo.com/opinion/contributors/content/CT_singer26_03-26-07_Q94UG9G.183dd5f.html

    Dette argumentet bygger ofte (Din kilde oppgir ikke skikkelig referanse) på en graf i den første IPCC rapporten der en anntydning av klimautviklingen de siste 1000 år ble vist. Forskeren bak grafen har selv sagt at den kun var ment som en indikasjon. Senere rekonstruksjoner avviker fra denne indikasjonen.

  3. Til alle som klager på denne posten og ber om kilder: Husk at TIDLIGERE VAR JORDA ISFRI og har vært det gjennom mesteparten av levetida. Polisene er ikke noe man skal ta for gitt dersom man ser på hele historien, da har det kun vært perioder med is. På det verste var hele jorda dekket med is, men det er takket være drihuseffekten at planeten tina det opp igjen.

  4. At jorden har vært isfri, helt sikkert. Det viktige her er å se på tidsperspektivet. De siste 100000 år er det tvilsomt om jorden har vært isfri, og før det må vi vel kunne si at den menneskelige sivilisasjon ikke hadde samme sårbarhet ovenfor kraftige omlegginger av klimasystemet

  5. Dere er ganske så nedsnødde. For det første, hvorfor vil dere ikke ha et bedre og mer miljøvenneling klima? Hvorfor tviler dere på noe som er garantert menneskeskapt. Selvfølgelig har det vært klima endringer før, de har tatt laaaang tid og over flere hundre år. Det vi er inne i nå for å skrape på overflaten er at vi er inne i en endring som vanlig, MEN vi mennesker forskver disse endringene. Vi forurenser mye mer og dette påvirker jo selvfølelig klima. Dette har startet siden den industrielle revolusjon! Klimaendringer er naturlige, men ikke denne, fordi denne er aalt for rask og kommer raskere på oss en noen gang før. Dette har forskerer over alt i verden enig om. Klimaendringene denne gangen er menneskeskapt! De 20 000 andre forskerene som sier imot. Er blant annet betalt av store oljeselskaper som vil tape enorme penger på nye energi-veier, nye avgifter og nye reformer rundt deres virksomhet. [ ExxonMobil, blant annet.] Andre forskere som er skeptiske, er ikke seriøse forskere, jeg har undersøkt et par av forskerene ( kan gi navn senere ) og de har blant annet bare publisert et par internasjonale avhandringer! Fakta er faktisk at alle som har en vis utdanning kan kalle seg forskere, det er dessverre blitt brukt veldig mye i denne sammenhengen med klimakrigen osv. Sist, ønsker jeg å tipse om NRK-serien: Klimakrigen, den tar for seg alle sider fra et objektivt syn! Den her er ganske bra denne også. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/580910

  6. Sprengt eller nedsnødd…vet ikke helt hva som er verst. Uansett er fraværet av fakta påtagelig.
    Hvis man ser bort fra enkelte ytterpunkter så er forskere over hele verden stort sett enige om hovedlinjene i klimautviklingen. Havet stiger, tempraturene øker og utslipp av CO2 er en vesentlig pådriver. Søk fakta før diskusjon.

Legg igjen en kommentar til Agora Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *